2023!

Endelig tid til å skrive litt på bloggen! Tiden flyr og alle innlegg jeg hadde tenkt til å skrive blir satt på vent med stor risiko at de aldri blir til. 

Orion er i Spania og jobber intensivt med nye bilder. Det er ett stort savn å være sammen, men akkurat nå krever livet denne veien og da får man bare gjøre det beste ut av det. Vi har tenkt fram og tilbake på om vi skal fortsette med åpent atelier til tross for at jeg er i Sverige, men har kommet fram til at vi tar en pause i det hele. Det har vært fantastisk spennende å fylle atelieret med god kunst av dyktige kollegaer, men det krever mye ekstra jobb som krever sin tid. Den tiden finns ikke helt i den situasjonen vi befinner oss i i og med at vi bor i ulike land. 

Flytten tilbake til Sverige har gjort meg til en slags observatør i samfunnet. Jeg lever litt mer likt de fleste andre som har fast jobb med faste inntekter og faste utgifter. Har jobb innom ungdomsvirksomhet i LSS og stortrives med både ungdommene og kollegane der. Det er første gangen i mitt liv hvor jeg har en arbeidskontrakt på 100% med noe annet enn å jobbe med min egen kunst. Å være ansatt er behagelig selvom lønna er for lav. Tror de som har satt lønn ikke har ansett at jeg har en utdannelse til tross for at jeg har en master i bagasjen. Det er som at en master i kunstfeltet er verdt null. Det samme gjelder alle livserfaringer. Mammarollen har null verdi på arbeidsmarkedet. Kunnskapen man har skaffet seg som man ikke har papirer på er også økonomisk verdiløse. At man kan en masse om pedagogikk, språkutvikling, forskjellige diagnoser m.m er uinteressant virker det som og dermed kan en ung voksen som akkurat har gått ut gymnaset med rett papirer gå foran en som meg i køen. Tror mange ikke forstår at en master i kunst innebærer en master i en annen form for kommunikasjon, en kommunikasjon som kan være veldig nyttig i arbeidet med f.eks mennesker med forskjellige typer av kommunikasjonsvansker. Jeg opplever att det finns en hierarki og at jeg helt plutselig befinner meg nederst på den. Det er en nyttig erfaring som jeg kan ta med meg inn i mitt skapende en vakker dag når jeg igjen har mitt skapende i fokus. For meg er heldigvis ikke høy lønn det viktigste jeg får for arbeidsinnsatsen. Å få positiv respons av mine ungdommer på en pedagogisk tanke kan gjøre meg like lykkelig som når jeg blir fornøyd med ett maleri. Å ikke lykkes kan gi meg samme utilfredse følelse som når ett maleri mislykkes. Da er jeg på jakt etter nye løsninger og som regel finner jeg dem, noe som er utrolig gøy. De følelsene er viktigere for meg enn høy lønn så lenge jeg klarer å ha tak over hodet og mat på bordet. 

Ett halvt år av Sverigetiden har allerede gått. Har bestilt reise hjem til Spania i mars som ligger og lokker. Gleder meg som ett lite barn til å komme til atelieret igjen og få male av meg alle inntrykk jeg har fått. 

Ha en fin og inspirerende dag! 

/Ingrid