Døden

I dag så jeg en død mann på stranda «vår».. De hadde lagt ham i en hvit likpose ved vannkanten. Det gjorde sterkt inntrykk på meg. Livet på stranden fortsatte som vanlig med soling og bading bare noen meter fra liket. Folk fortsatte med sitt og vi med vårt. For hva skulle vi kunne gjøre midt i alt. Ubeskrivelige følelser veltet opp i meg, følelser som handler om livets uforutsigbarhet og brutale vilkår og selvfølgelig om medfølelser til de etterlatte.. Å miste noen gjør så ubeskrivelig vondt. 

Skulle ønske vi kunne annet enn å måtte akseptere døden. Man blir påminnet om at våre dager er talte. I det ligger det absurde at vi må prøve å nyte av livet mens vi fortsatt har det. Det er virkelig en utfordring i disse dager hvor døden er så nærværende i form av svarte nyheter om pandemi og en absurd krig.
Musikk og maling hjelper meg. Håper du har noe som hjelper deg. 
 . 
/Ingrid