Dagen etter katastrofevalget i Sverige

I går var det valg i Sverige. Jeg fikk ikke stemme fordi jeg skrev meg inn to dager for sent. Greit nok. Slik var det i Spania også når vi flyttet dit. Resultatet var gledende for de som brukte sin stemme på ett parti som vil dele inn befolkningen i to, svensker og invandrerne. I denne sammenheng ses ikke vi invandrere på som noe positivt. Vi ses på som en byrde, en kriminell gjeng som vill ødelegge det fine, vakre Sverige som de mener fantes på 50-tallet. Det var da de hvite svenske kvinnene stod på kjøkkenet og lagde kjøttbuller for hånd og ventet på mennene sine med ett stort lebestift-smil i døråpningen. De hadde alltid god tid og god mat og rent hus og forstod at mannen måtte legge seg litt på soffaen og lese en avis etter en lang dag på jobben. Som innvandrer og kvinne blir jeg rett og slett forbanna og lei meg over at ett rasistisk parti med røttene i nazismen er Sveriges nest største parti. Det tvinger fram en side i meg som jeg absolutt ikke vil ha, nemlig intoleranse mot en spesiell gruppe. Jeg liker ikke sverigedemokrater fordi de er intolerante og dermed tvinger meg til å bli intolerant, noe jeg i utganspunktet ikke ønsker å være. Det er absurd! Jeg tenker at det handler om redsler, om dårlig utdannelser og om løgner som spres seg som varmt hvetebrød på nettet.  Løgn har blitt vanlig i politkkens verden. Jeg har sett den ene løgnen værre enn den andre i annonser i veletablerte aviser. F.eks stjal moderateran Lokaltidningesn første side med spørsmålet "har du råd med 4 år till av sossepriser på el"? Man blir matt! Som om el-prisene ikke kommer av at Putin har stengt gassen? Krig? At de gamle statlige e-verkene ikke finnes lengre til fordel for EU-lovene om fri konkurranse? Det er for mye dårlige løgner og retorikk som tar poeng fra folk som ikke tenker selv. 

Ok, dette er jo ikke en politisk blogg. Den skal handle om kunst! Men jeg tror jeg blir nødt til å lage mer politisk kunst! Folk må forstå at dette er feil vei å gå. De må få det inn med teskjed. Å si fra om at partiet har nazistiske røtter hjelper absolutt ingeting. De skammer seg ikke over å være rasister. Noen ganger tror de til og med selv at de ikke er rasister, men de tar feil. Og mange vil være rasister. Det er i noen kretser litt tøft. Men egentlig er det bare veldig trist og ensomt og veldig veldig primitivt. Å skape kunst om det er en utfording. Ikke mye vakkert å hente på temaet. Men man får gå i tenkeboksen. Tror vi som ser at empatiløsheten er ubehaglig bør gå sammen og skape noe stort for å vise, for å undervise og for å gi mulighet til å gå en annen vei.  Vi må jobbe for å samle oss, ikke for å splitte oss. Jeg deler Orions bilde som han lagde for noen år siden, men som er like aktuell nå som da:

Snart begynner vi å forberede vår neste kunster som kommer til atelieret. Det gleder vi oss till!  Jeg skriver ett nytt inlegg om det så ikke energien fra politikken tar over hans velfortjente glans.

/Ingrid