Utstillingsstress

Kjenner igjen stressen i magen, utstillingsstressen. Den er på godt og vondt. Det fine med den er at bilder som har stått lenge og ventet på å bli ferdige, faktisk blir ferdige og klare til å vises. Det kjipe med stressen er følelsen av å aldri verden rekke alt man skal. Men gang på gang rekker vi alt vi skal, utrolig nok. Håper dette gjelder denne gangen også. Skal bli så spennende å komme til galleri Koll og få henge opp bildene. Det er faktisk noe av det jeg liker aller best. Å henge en utstilling og endelig få se bildene ordentlig med riktig belysning. I atelieret er det for kaotisk.
I dag kom det en hel del lister som jeg har ventet på, så nå er det bare å kave opp armene de ti siste dagene før vi reiser. Signere, sette på ferniss, fotografere, trykke, pakke alt som skal med. Og krysser fingrene for at det blir en bra utstilling som gir noe og som mange får se. Stavanger, here we come again!