Fattig student

Å ikke ha penger er en skam når man er 53 år.  Det er ok når man er en ung student, men ikke når man er voksen og etablert.  Jeg trodde ikke jeg skulle komme ned til 0-streken igjen, men må innse at jeg ser at den er bare noen dager fra meg. Hvordan jeg havnet her? Jeg var naiv og ventet på svar fra CSN (Sveriges lånekasse). Når det ble klart at jeg hadde kommet inn på programmering på Malmö yrkeshögskola i juli sökte jeg om studiebidrag. I Sverige har CSN ett såkalt  "omställningsstudiestöd" som er til for voksne mennesker som vil utvide mulighetene sine.  Man svarer på noen spørsmål for å se om man er berettiget, noe jeg var. Derfor søkte jeg.  De er tydelige med at det kan ta lang tid å få svar. De er også tydelige med at man ikke kan jobbe när man får det eller ta annet lån fra CSN mens man venter. Når man vel får svar får man nemlig støtten retroaktivt. Så jeg søkte og ventingen begynte. Vi levde og lever fortsatt på oppsparte midler og på Orions salg av bilder. Det blir mindre og mindre på kontoen hver dag. I oktober ringte jeg dem. De sa at du må være tålmodig. Jeg sov fortsatt gott på natten. I november ringte jeg. De sa at det nok skulle ordne seg. Det tar tid, sa de. De behöver bare ett papir til. Og enda ett. Jeg skulle bevise at jeg hadde jobbet. De manglet en måned. Etter ytterligere ett papir fant de ut at jo, Ingrid har jobbet i 14 år og hun har jobbet de 2 siste årene, så hun har kanskje rett til å få støtten. Men noen ble usikker. Er det virkelig en jobb å jobbe som kunstner? Kan man kalle det en jobb? Kan du sende inn en lønnsslipp? Uten lønnsslipper er det vanskelig å hevde at man har jobbet. Det hjelper ikke at man har jobbet fram 3 utstillinger i de etterspurte månedene. 

- Hva har du gjort, spurte de? Så kommer de på at men herregud, hun er jo utlending! Hun er jo ikke svensk! Da har hun sikkert ikke rett til støtte likevel. Eller? De må utrede det. Under utredningstiden lurer de på om jeg har gått på SFI? For innvandrerkvinner bør gå på SFI. SFI er svensk for innvandrere. Jeg forklarer at jeg har bodd 22 år av mitt liv i Sverige, at jeg er gift med en svensk, at jeg har tre svenske barn, at jeg prater flytende svensk så jeg behøver ikke SFI. 

Det gir meg en ekkel følelse. Det Sverige jeg kom til i 1999 er så annerledes enn det jeg nå møter. På den tiden følte jeg meg velkommen hit. Det gjør jeg ikke lengre. Bare det faktum at jeg søkte om svensk statsborgerskap og fikk avslag sier noe om hvor hardt det har blitt her. Avslaget kom av at jeg bodde noen år i Spania og da regnes ikke de 20 årene jeg bodde her før jeg flyttet dit. Nå vil de at det skal ta 8 år å bli svensk. Man regner bare de siste 8 årene. Spiller ingen rolle at du har bodd her i størstedelen av ditt liv. 

Men tilbake till CSN. De kom til slutt fram til at jeg har tilknytning til Sverige og at de derfor tror at jeg kan ha rett til studiestøtten. Den 7/1-2025, ca et halvt år etter innsendt søknad,  sendte de derfor søknaden min til Försäkringskassan som skal bedømme min inntekt. CSN vil at Försäkringskassan skal gjøre en utredning om min inntekt.  De har bett spesifikt om de månedene som jeg var uten inntekt fordi jeg jobbet fram tre utstillinger. Jeg ringer försäkringskassan og lurer på hvordan det går. De kan ikke svare. De kan ikke en gang se om det er noen som behandler saken. De lover å ringe tilbake. De ringer ikke tilbake. Jeg ringer igjen. Står i køer i timesvis. Gang på gang. Vel framme klager de på at det er mange i kø. Jeg sier med gråten i halsen at det haster, at jeg knapt kan betale husleia. Vi ringer deg, sier de, men vi vet at de ikke ringer.

Så her står jeg da med skjegget i postkassa. Har  fått beste karakter i kursene "plattformsoberoende design og mobil utveckling"  og "programmering iOS", men har kommet til ett stadium der jeg lurer på om jeg må slutte på skolen og finne meg en "ordentlig" jobb?  Og hva slags jobb venter for en med master i kunst og en halvferdig utdannelse i programmering? Gallerier går konkurs og folk som ikke er milliardærer sliter med å få endene til å møtes så salg på kunst er så og si umulig. Som jeg savner den tiden der jeg solgt alt jeg malte!  Jeg venter en dag til. Kanskje ringer CSN i dag og forteller at de har satt in penger for 6 måneder inn på konto, eller så gjør de ikke det. Kanskje bedømmer de at nei, Ingrid er for fattig til å få støtte. 

Men kanskje behøvde jeg å havne her igjen for å ikke ta ting som en selvfølge. Kanskje gir det meg en større mulighet for å være takknemlig når vel pengene begynner å strømme inn igjen. Kanskje vil jeg heller være fattig og takknemlig for det lille jeg får enn å være rik og arrogant. 

Men uansett håper jeg at jeg ikke må slutte på skolen for jeg synes det er utrolig gøy å lære meg nye ting og er stolt over å få det til! Jeg håper at  kombinasjonen programmering og kunst skal lede min kunst framover. Har masse ideér som jeg drømmer om å sette ut i livet. Så kom igjen nå CSN og Försäkringskassan! Få ut fingern!

/Ingrid