no-En tur til Göteborg og Oslo

Har vært på en fin tur i Gøteborg og i Oslo sammen med Orion.
Vi hadde en del bilder som skulle hit og dit og fant ut at det er bedre å kjøre dem opp selv enn å krangle med tollen. "Kunst på arbeidsplassen" hadde åpning på Rådhusgalleriet i Oslo samme kveld, så vi stakk innom. De har kjøpt inn en litografi av meg som heter "Happy to be" og som nå er en del av en utstilling de kaller "nye perspektiver i Skandinavisk kunst". Det var en fin komponert utstilling som jeg er glad vi fikk muligheten til å se.
På veien til Oslo stoppet vi opp halvveis, i Gøteborg, og hilste på Galleri Backlund som har flyttet inn i flotte lokaler enda mer sentralt siden sist. Det var et hyggelig møte og de tok inn tre bilder som nå henger på veggene på vårutstilling.
Dagen etter møtte vi vår agent i Oslo. Alltid like hyggelig!
Og så rakk vi det aller viktigste: en kunst-runde på Tjuvholmen! Ble herlig provosert og fly forbanna, ble fylt av kjærlighet og inspirasjon og fikk nye ideer som kan få modne. Så viktig det er å komme seg ut til kunstverden i blant for å møte kunst-nerven! Det er der mine drømmer og ideer setter i gang. Drømmen om å få jobbe i større format igjen, om å slippe alle hemninger og gå løs på store duker med helt fri innstilling full av selvtillit. Ha råd til å ansette folk som kan hjelpe meg til å få satt alle større ideer ut i livet. Skyve alle de slitsomme og uproduktive kritiske tankene bort og drite fullstendig i om hva noen måtte mene om det. Vite at samtidskunsten ikke er skapt for å likes eller for å kjøpes. Den er der for å vekke tanker, følelser eller rett og slett likegyldighet. Men kunsten må bli VIST for å få finnes. Og det er et mysterium i seg selv! Hva er det som vises, hvorfor vises det, hvordan finner institusjonene sine utvalgte, hvem er det som bestemmer?
Tenk at jeg har levd av min kunst siden jeg gikk ut av kunstakademiet i 1996, men fortsatt stiller de samme spørsmålene!
Vel hjemme i atelieret dukker den slitsomme tvilen opp igjen. Verkene jeg så framfor meg med alle dukke-delene og akryl-glasset, var så bra der inne i kunstverden. Her hjemme blir de kanskje mest en belastning som blir stående å samle støv. Skal jeg likevel kaste meg inn i dem, eller skal jeg fortsette på litt tryggere vei?
Tiden vil vel vise./Ingrid