no-Vannpytt

I dag har jeg endelig blitt ferdig med et maleri som har stått på staffeliet en god stund! Tror det får tittelen "Vannpytten". Jeg har fotografert prosessen med mobiltelefonen underveis fordi jeg selv synes det er spennende å se hvordan andres bilder blir til. Maleriet skal med på min planlagte sommerutsilling her i Ask. Motivet er hentet fra et fotografi jeg tok av min datter for noen år siden.
Det er et selvportrett i støvelen. En refleksjon om at det er morsommere å være barn enn voksen. Et barn hopper gjerne i vannpytter hylende av lykke, blir klissbløt, men ler og utforsker videre. Kan bli rasende på voksne som velment bryter inn med tørre formaninger om at man kan bli våt, syk eller til og med møkkete. Men plutselig en dag slutter man å hoppe i vannpyttene fordi man har mistet lysten og fordi man ikke lenger kan se det vanvittig morsomme man hastig passerer med ett huff og et surt uttrykk i ansiktet. Er så takknemlig for barna som påminner meg om leken, den livsviktige delen av livet.