Juni 2023

De tre ukene skulle vare evig, men nå er de over. I morgen skal jeg tilbake til den jobben jeg hadde for tre uker siden med faste tider og tydlige direktiv. I morgen får jeg også nøkler til en liten leilighet i Lund og forlater Eslöv etter en fin tid her.  Jeg har bare gode minner fra den lille hyggelige byen mitt på en åker i Skåne (bortsett fra at nesten 30% stemte på Sverigedemokratene…)

På veien til Spania stoppet vi på galleri M hvor det var åpning av en fantastisk flott og fargerik utstilling med Magnus Wijkström.  Se den om du har mulighet!

Vi reiste hjem til Spania fulle av inspiration, men jeg fant ikke roen til å male slik jeg hadde planlagt for vi flakket for mye rundt på den korte tiden tre uker viste seg å være. Vi reiste til Costa del Sol, besøkte min kjære mor og hennes mann som jeg ikke har sett på over ett år.  Alltid fint å møtes.

I Malaga gikk jeg og Orion hånd i hånd og nøt av kunsten og livet.  Vi gikk in i kunstens verden på CAC som er samtidsmuseet i Malaga. Å se kunst som berører er noe av det herligste jeg gjør. Og utsillingen med Jorge Galindo var virkelig bra. Jeg pleier ikke å være fan av blomstermalerier, men disse hadde noe helt annet. De var så store at man kunne gå rett inn i fargene. Størrelsen var så inspirerende at malerlysten krøp fram og jeg kjente ett stikk av sjalusi. De formatene krever at man har ett langt større atelier enn jeg noen sinne har hatt. Drømmene setter i gang og jeg vet at det er de som kan lede meg dit jeg vil. Drømmer jeg bare sterkt nok kommer jeg en dag til å male minst like store bilder.

 Den andre delen av utstillingen gav meg ingenting annet enn ett gjesp og jeg nevner derfor ikke navnet på kunstneren. 

Derimot var filmen «EL LENGUAJE" av JUAN DEL JUNCO fantastisk spennende. Den skildrer gjetere og deres kommunikasjon med dyrene på en naken og fin måte. 

Fra samlingen tok jeg med meg inspirasjon fra Anish Kapoor og Juan Munoz «sju figurer på en balkong». Jeg får vanvittig lyst til å jobbe med skulptur når jeg møter kraften fra skulpturer!

Vi gikk fra CAC med en deilig følelse i kroppen og med drømmer om å se all verdens kunst fordi kunsten er noe av det viktigste vi har. 

Neste stoppested var Gravura, ett lite grafikk-verksted og galleri midt i gamlebyen. Nydelig og velkommende sted som vi kanskje kommer til å bruke i framtiden. 

Picasso-museet fikk også besøk av oss. Våre IAA (international artist association) kort virket ikke så vi måtte betale ingangspenger etter nesten en times venting i kø. Picasso er Picasso og må sees enten man liker det eller ikke. Selv får jeg sjelden en sterk kunstopplevelse når jeg ser hans kunst. Ikke dermed sagt at jeg ikke forstår hans storhet og enorme inflytelse på kunsthistorien.  

Etter turen til Costa del Sol reiste vi hjem til Playa Flamenca igjen. Vi landet en dag før vi fartet videre til Antwerpen i Belgia. For oss er det magisk å komme dit. Det var der vår felles historie startet for over 30 år siden. Vi skulle feire at akademiet ble 360 år gammelt. De hadde bedt inn alle med master for å skape ett alumni nettverk rundt akademiet. Vi bruker hver mulighet til å komme dit med rette. Å treffe gamle venner og kollegaer igjen er så viktig og vakkert!

Vår klasse og menneskene rundt den var spesiell. Vi kom fra 11 ulike land. I dag har flere fått internasjonal anerkjennelse, andre nasjonal og andre lokal. De fleste av oss har fortsatt å dedikere livet til kunsten. Når vi møtes igjen er det i ett slags kjærlighetsrus. Det er en kjærlighet til historien og til hverandre som er vanskelig å beskrive, men som jeg er utrolig takknemlig over å få være en del av.  Akademiet delte ut medaljer og feiret med en vanvittig fin, vegetarisk 4-retters middag. Og fest.  Så nå er jeg stolt ambasadør av The Royal academy of fine Arts i Antwerpen, 31 år etter at jeg gjorde ingangseksamen.

Etter en fantastisk helg reiste vi tilbake til Spania og boltret oss inn i atelieret. Jeg kastet meg over ett gammelt maleri og tror endelig det ble ferdig. «Poses». Bildet i mitten er inspirert av det siste bildet min beste venn sendte meg før hun gikk bort. Og det gule bildet er inspirert av tegnespråkets magi, også 1mx1m.  Det føltes tungt å reise fra atelieret midt i en flow, men jeg kommer tilbake.

Siste store opplevelse jeg vil dele før jeg avslutter dette lange inlegget handler om i går.  Det ble en magisk kveld i Röstånga, mitt hjemsted i 18 år før vi flyttet til Spania.  Å komme tilbake til det gamle statsionshuset var så fint! Det er like levende nå som da med god mat og kultur.  Så gøy å få treffe alle gamle venner og bekjente igjen sammen med mine egne store barn og kjærester!  «Haket» og «Skånske själar» ga jernet og kroppen kunne ikke annet enn å bare danse med.  Å se at Orions konge hadde havnet der, på Stationshuset, ga meg også masse mening. Historiene setter spor og noen spor er tydligere enn andre. Elsker nostaligen i livet og å komme tilbake til plasser jeg elsker. Röstånga er en av dem. Takk for enda en magisk kveld.

I morgen begynner kapitlet i Lund. 

Ha en herlig sommer!

/Ingrid