Stockholm, Rauschenberg og Tillberg

En miniferie i Stockholm med mine elskede barn og mann gav virkelig ny inspirasjon! Det er utrolig gøy å ha så store barn som vi nå har, barn med egne standpunkter, ideer og viljer. Vi feiret at mellombarnet ble 16 år og alderstankene surrer i hodet. Livet passerer og det er så mye jeg skulle ha gjort som jeg enda ikke har rukket eller turt å rekke. Noen ganger kan jeg bli lamslått av slike tanker, andre ganger veldig inspirert til å kave opp armene og realisere ideer og drømmer. At eldstemann tok nattåget opp for å feire lillebror gjorde dagen komplett. Noen dager er lengre enn andre og denne dagen ble en dag hvor vi alle syntes det var en evigehet siden vi sang bursdagssangen ved sengekanten på morgenkvisten fordi vi opplevde så mye. Båtturer, Gröna Lund hvor de hadde vegetariske kebab med oumph, byvandring, shopping for noen og kunst for andre og en hei dundrende middag i gamla stan.
"Kunst for andre" innebærer at jeg og Orion slapp shopping på NK og kunne nyte av kunsten på moderne museet. Det er godt å se igjen god gammel kunst som jeg har et forhold til. F.eks var gjensynsgleden stor (fra min side, vet ikke helt om hr Geit følte det på samme måte) når geten med bildekket, Rauschenbergs "Monogram", stod der rett framfor meg. Jeg fikk lyst til å gi den en klem, men kunne ikke fordi den står bak skuddsikkert glass så jeg tok et bildet av den istedenfor. Det er noe sørgelig med den. En utstoppet geit med maling i ansiktet og et bildekk rundt magen. Om det var et selvportrett som en del kunstvitere antyder, opplever jeg det som skildring av en utrolig fargesterk person som føler seg litt malplassert og alene. Geiten har forlatt flokken og funnet en helt egen vei. Jeg kan kjenne meg igjen i den mange ganger og det er vel derfor den betyr så mye for meg. Å være barn av en splitret familie gjør at man må finne sin egen vei. I mitt tillfelle ble det kunstens vei til tross for at jeg ikke fikk oppleve kunst som barn og ikke kommer fra noen kunstinteressert familie, noe som mange ganger har vært tøft og ensomt.
Et annet kjent bilde som rører meg er Peter Tillbergs kanskje mest kjente verk "Blir du lönsam, lille vän?" Det maleriet får det til å klø i fingrene etter å male for det er så fint malt, tenkt og komponert. En sann glede for sjel og øyet. Peter Tillberg levde 1946-2016, en utrolig dyktig kunstner som det er verdt å stifte bekjentskap med hvis du ikke allerede har gjort det. Så dagens bloggbilde får bli "blir du lönsam, lille vän" - elsker den tittelen, altså!