Takk Manu Chao!

Orion har alltid vært bra på bursdagspresanger, men i år ble jeg helt målløs da jeg pakket opp to billetter til konsert med Manu Chao i Villena som ligger en time unna der vi bor! I går var konserten som var en av de beste konsert-opplevelsene jeg har hatt i mitt liv. Må derfor dele det med dere for jeg fikk så lyst til å male ett stort maleri av denne legenden!

 Vi hadde booket rom på hotell i samme by og helt siden 1.juli har jeg gledet meg som ett lite barn til eventet. I mellomtiden fikk vi vite at vi skulle få ett etterlengtet besøk som skulle være her akkurat den dagen. Vi prøvde å få billetter til dem, men det var utsolgt så vi reiste dit uten vårt besøk i håp om at vi kanskje skulle kunne finne fire billetter ekstra på plass. I køen for å kjøpe billetter til drikke hørte vi at personen foran oss leverte tilbake to billetter. Vi fikk tilbud om å kjøpe den, men hadde glemt å ta med oss kontanter. Det var 1,2 kilometer til nærmeste bankautomat. De lovet å holde av billettene til oss og også holde av eventuelle andre hvis det skulle dukke opp. I det vi skulle gå kom en mann fram til oss og spurte om vi ville kjøpe to billetter av ham fordi han hadde fått å hinder og ikke kunne gå. Billettene var personlige med navn og vi savnet som sagt kontanter, så det så umulig ut å ta over hans billetter. I samme øyeblikk kommer festivaldirektøren forbi oss og ville hjelpe til. Selgeren fikk scanne billetten og en mann i inngangen fikk beskjed om å huske at den lange blonde mannen kunne slippe inn to til. Selgeren kunne ta betalt med Bizum (spanske Vipps), så da så det ut til å løse seg!

Med nye sko som ga gnagsår mellom tærne gikk vil så til minibanken. Vel framme viste det seg at automaten ikke ville lese Orions bankkort og at jeg hadde lånt ut mitt eget og dermed ikke hadde det med. Kortet i telefonen fikk heller ikke kontakt med automaten. Vi fikk lettere panikk og fortalte nestemann i køen at minibanken ikke virket for oss. Heldigvis at vi kom i kontakt med ham for han kunne fortelle at det fantes en automat til bak hjørnet inne i bygningen! Vi ventet spent i kø og du kan tro at jubelen sto i taket da vi sto med kontanter i hånda. Vi skyndet oss tilbake til konsertområdet og krysset fingrene for at billettene fortsatt var reservert til oss. Og det var de! -Vi har tre, sa hun og ble glad da vi bare behøvde to. Dermed gikk vi in på konsertområdet og skulle vente på vårt besøk som hadde en time å kjøre. Vel inne gikk det opp for meg hvor heldige vi er. En venn av meg fra Argentina har en gang sagt til meg at jeg er en person med flaks, og jeg må bare takknemlig si meg enig. Konsertområdet var lite og utrolig hyggelig med trær i midten som sørger for god skygge og en veldig fin og intim atmosfære. Til min store glede og forbauselse så stedet ut til kunne huse Max 4-500 mennesker. Senere har jeg lest at vi var 1500 personer. Det var fantastiske forband og når vi var fulltallige var alt utrolig nytbart. Like før Manu Chao skulle på scenen gikk vi mot midten av scenen og fikk de beste plassene. Det var maks 10 m mellom oss og denne legenden som jeg så ofte hører på når jeg vil bli på godt humør eller når jeg maler. Tårene rant da han kom ut og strålte. Jeg kunne faktisk knapt tro at jeg skulle oppleve det. Og som han leverte! Han fikk publikum i ekstase og holdt oss i ekstase i godt i nesten tre timer! Jeg merket ikke at blemmene på føttene sprakk og at de hovnet opp før etter at alt var ferdig. Det er fantastisk hvor vakker energi vi mennesker kan oppbringe med rett leder, med musikken og med det vakre rundt oss. En vilje til en verden uten grenser, til en verden der vi nyter av livene våre sammen istedenfor å dyrke helt meningsløse verdier som penger, makt og intoleranse.

Jo, jeg må male ham stor en vakker dag. For han er stor.

Natten tilbrakte Orion og jeg på ett utrolig koselig hotell som hadde tre rom og felles bad uten air condition, men med en hjelpsom og personlig vertinne.

Frokosten tok vi på en liten kafé i sentrum av byen. En baguette med tomat og ost, ett glass juice og en kaffe med varm melk. Kommer alltid å være takknemlig for dette vakre minnet, så takk Manu Chao og takk Villena med alle sine fantastiske frivillige som gjorde dette mulig!

/Ingrid