Barndomstrakt, vernissage og Munch-museet

Det var så gøy å komme tilbake til barndomstrakten! Broren min hentet meg på flyplassen og tok meg med på en sightseeing til Båstad der jeg bodde fra jeg var 5 til jeg var 15. Det er en spesiell følelse å komme dit. Jeg har noen røtter igjen der som ligger på hemmelige, magiske plasser.

Før åpninga på galleri Graff var jeg som vanlig spent og nervøs. Hadde skrevet en lapp med stikkord til en tale. Mistet lappen og måtte derfor improvisere litt. Alt jeg hadde tenkt å si om mitt forhold til Askim gikk i glemmeboka, men det var ikke så farlig for alle som kom var hyggelig og positive. Det kom masse hyggelig folk, både kjente og ukjente. Noen måtte gi meg ett stikkord for at jeg skulle huske hvor vi kjente hverandre fra, andre kjente jeg igjen med en gang. Det var virkelig gøy! Å få møte folk som har hatt bilder av meg på veggene i mange år, og som fortsatt uttrykker glede over disse, er veldig inspirerende! Gjennom "Midt-i-livet-" utstillingen har jeg fått oppleve dette flere ganger, noe som gjør at det i skrivende stund klør i male-fingrene. Jeg vil male store bilder igjen. Vil ha større atelier. Vil male, male og male. 

Munch- museet

Etter å ha hengt utstillingen reiste jeg og bror inn til Oslo for å oppleve Munch. Det var en fantastisk opplevelse. Faktisk helt utrolig. Kan bare anbefale alle en tur dit. Jeg tror alle norske kunstnere har ett spesielt forhold til Munch fordi vi lærte om ham allerede som barn. Selv har jeg ett bilde som er direkte koblet til Munchs Madonna med på min "Midt i livet"-utstilling:

Jeg elsker at kunsten får så stor plass i Oslo, min hovedstad. Takk!

Legger til noen flere bilder fra Norgesturen og sier takk for meg og gleder meg allerede til neste gang!