Takknemlighet

En av de tingene jeg er mest takknemlig over i mitt liv, er at jeg så ofte er så takknemlig! 

Takknemligheten gjør at jeg lett gleder meg over småting som for eksempel en god morgenkaffe eller en liten blomst på min vei.  Ofte tar jeg meg i å være veldig fornøyd over å få leve det livet jeg lever.  Evnen til å kjenne takknemlighet har utviklet seg over tid, men har vært mitt viktigste hjelpemiddel til høy livskvalitet helt siden jeg var en ung voksen. 

 Jeg tror at våre år som fattige kunstnere i slutten på 90-tallet har hjulpet oss til å lettere kunne se hva vi har i livet og ikke det vi ikke har.  De tårene som rant i fortvilelse midt i den mørkeste tunnelen da har gitt meg så mye på den andre siden mange ganger senere i livet . Det er verdt å tenke på når man står og stamper midt i en livskrise. Bak skyggene er lyset. Nesten alltid. Iallfall så lenge det finns liv. 

Jeg er privilegert.  Skulle ønske at vi alle kunne si det samme, eller rettere sagt at ordet privilegert ikke eksisterte.  Skulle ønske at vi alle fikk samme muligheter som medlemmer av denne planeten, men slik er det jo ikke. Det gjør vondt at vi ikke har kommet lengre enn vi har når det gjelder menneskeskapte systemer som skaper så mye urettferdighet.  Og det smerter meg å lese om mennesker som fryser ihjel på en menneskeskapt grense i Polen fordi vi ikke har klart å lage ett bedre system i verden, ett system som skulle ta menneskers likeverd og muligheter til å leve hvor vi vil på alvor. Jeg er overbevist om at vi skulle kunne klare å få en bedre ordning hvis vi fokuserer på at jorda er vårt felles hjem, og om vi lærer oss å bli mindre gjerrige og redde. La oss håpe at klimat-krisen tvinger oss til å innse det og at vi kommer ut på den andre siden av klima-tunnelen med større innsikter som forbedrer våre evner til å samarbeide. 

I dette blogg-innlegget var planen å skrike ut om takknemlighetens kraft, men i takknemligheten ligger også en mindre fin side så lenge ikke alle har samme mulighet til å føle takknemlighet. Det er ett paradoks.  "Jeg er glad jeg ikke har det like dårlig som dem", er en vond side av takknemligheten som det er vanskelig å blunde for. 

Men uansett vil jeg dele med dere hvorfor jeg er ekstra takknemlig akkurat i dag:

Fikk nemlig vite at over 50 bilder fra serien "Midt i livet" har fått nye hjem! Da kan man jo ikke bli annet enn super-glad og takknemlig!  Blir utrolig inspirert av så mye salg!

En annen ting som gjør meg litt ekstra glad og takknemlig her i mitt nye hjemland er at flere og flere finner veien til atelieret vårt og gir oss gode refleksjoner og veldig hyggelige tilbakemeldinger. Elsker å ha ett  sosialt atelier midt i byen som åpner for spennende møter, samtaler og som noen ganger gir bildene våre nye hjem! 

Som avslutning til ett ganske langt innlegg legger jeg til ett av Orions fantastiske bilder som jeg synes passer til dagens tema. For i det finnes både nøkler til takknemlighet og lykke:

Ha en fortsatt god og takknemlig søndag, folkens!

/Ingrid